bekjentgjøre
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
Apparently a back-formation from bekjentgjørelse, after German Bekanntmachung, but compare with bekanntmachen.
Verb[edit]
bekjentgjøre (imperative and present tense bekjentgjør, passive bekjentgjøres, simple past bekjentgjorde, past participle bekjentgjort, present participle bekjentgjørende)
- to announce, make known, publicise
References[edit]
- “bekjentgjøre” in The Bokmål Dictionary.
- “bekjentgjøre” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).