erkjenne

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From German erkennen.

Verb[edit]

erkjenne (imperative erkjenn, present tense erkjenner, passive erkjennes, simple past erkjente, past participle erkjent, present participle erkjennende)

  1. to acknowledge, admit (something)
  2. to plead (in a court of law)
    erkjenne straffskyld
    to plead guilty (admit guilt)

Derived terms[edit]

References[edit]

Anagrams[edit]