gjenkjenne

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From gjen- +‎ kjenne.

Verb[edit]

gjenkjenne (imperative gjenkjenn, present tense gjenkjenner, passive gjenkjennes, simple past gjenkjente, past participle gjenkjent)

  1. to recognise (UK), or recognize

Derived terms[edit]

References[edit]