hrælinnr
Jump to navigation
Jump to search
Old Norse[edit]
Etymology[edit]
Kenning of hræ (“carrion, corpse”) + linnr (“snake”).
Noun[edit]
hrælinnr m
Declension[edit]
Declension of hrælinnr (strong a-stem)
| masculine | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | hrælinnr | hrælinnrinn | hrælinnar | hrælinnarnir |
| accusative | hrælinn | hrælinninn | hrælinna | hrælinnana |
| dative | hrælinni | hrælinninum | hrælinnum | hrælinnunum |
| genitive | hrælinns | hrælinnsins | hrælinna | hrælinnanna |