sammenheng
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From sammen + henge (“verb”). Range of meaning partly influenced by German Zusammenhang.
Noun[edit]
sammenheng m (definite singular sammenhengen, indefinite plural sammenhenger, definite plural sammenhengene)
- unity, cohesion, coherence
- Synonym: koherens
- connection, conjunction
- i sammenheng med - in conjunction with
- Synonym: forbindelse
- context, frame of reference
- Synonyms: kontinuitet, virkefelt, referanseramme, kontekst, tilknytning, forbindelse
- circumstances
- Synonyms: forhold, beskaffenhet, omstendigheter
See also[edit]
- sammenhengende
- samanheng (Nynorsk)
References[edit]
- “sammenheng” in The Bokmål Dictionary.
- “sammenheng” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).