skriftespegel

Norwegian Nynorsk

Etymology

From skrifte (“to confess”) +‎ spegel (“mirror”). Calque of German Biechtspiegel.

Noun

skriftespegel m (definite singular skriftespegelen, indefinite plural skriftespeglar, definite plural skriftespeglane)

1. (ecclesiastical) a collection of questions which might be used by the confessor to prepare for their confessional.
   • 1880, George Johnsen, Meir enn du anar, new revised edition, Oslo: Luther, page 94:

     Prøv deg sjølv på den vesle skriftespegelen på s. 130

     Try yourself with the little manual of confession on p. 130

   • 1928 January 16, “Steinsvik-Riesterer-saki vert no teki upp til doms.”, in Agder Tidend, page 3:

     Dette med skrifte er ikkje noko som katolikkane hev funne upp. Det vart nytta i aposteltidi, so det hadde vore gildt um fru Steinsvik ogso hadde nemnt skriftespegelen hjå apostelen Paulus.

     Confession is not an invention of the Catholics. It was used in Apostolic times, and it would have been nice if Mrs Steinsvik also had mentioned the manual of confession of Paul the apostle.