tilrettelegge

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål[edit]

Etymology[edit]

From til +‎ rette +‎ legge (legge til rette).

Verb[edit]

tilrettelegge (imperative tilrettelegg, present tense tilrettelegger, passive tilrettelegges, simple past tilrettela, past participle tilrettelagt, present participle tilretteleggende)

  1. to adapt, adjust
  2. to arrange, organise, prepare

References[edit]