båna

See also: Appendix:Variations of "bana"

Norwegian Nynorsk

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈboː.nɑ/

Noun

båna n

1. definite plural of bån
   • 1967, Åsta Holth, Kapellet, Oslo: Gyldendal, page 111:

     Når båna ville lære det språket som foreldra tala seg i millom, sa gjerne foreldra: «De skal ikkje lære det. Det er stygt!»

     Whenever the children wanted to learn the language which their parents spoke between themselves, the parents might say: "You shouldn't learn it. It's foul!"