kvekke

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Nynorsk[edit]

Pronunciation[edit]

Etymology 1[edit]

Onomatopoeic.

Verb[edit]

kvekke (present tense kvekkar, past tense kvekka, past participle kvekka, passive infinitive kvekkast, present participle kvekkande, imperative kvekke/kvekk)

  1. (intransitive) to croak, ribbit
Alternative forms[edit]
Related terms[edit]

Etymology 2[edit]

Compare Old Norse preterite hvakk, presumably of reconstructed Old Norse verb *hvekka. The transitive inflection has come into being either from an unattested Old Norse ancestor, or analogously to other labile verbs such as brenne, kveppe etc. The noun is derived from the verb.

Verb[edit]

kvekke (present tense kvekk, past tense kvakk, supine kvokke, past participle kvokken, present participle kvekkande, imperative kvekk)

  1. (intransitive) to start, to jerk in surprise; to be startled
    Synonyms: kveppe, skvette, støkke

kvekke (present tense kvekker, past tense kvekte, past participle kvekt, passive infinitive kvekkast, present participle kvekkande, imperative kvekk)

  1. (transitive) to startle
    Synonyms: skremme, kveppe, skvette, støkke
Alternative forms[edit]
Derived terms[edit]
Related terms[edit]

Noun[edit]

kvekke n (definite singular kvekket, indefinite plural kvekke, definite plural kvekka)

  1. a scare; something that startles one
Alternative forms[edit]

Etymology 3[edit]

Adjective[edit]

kvekke

  1. neuter singular of kvekken

References[edit]

  • “kvekke” in The Nynorsk Dictionary.
  • “kvekka”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “kvekke”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016