kvekken

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From the verb kvekke (“to start; to startle”).

Alternative forms

• kvekkjen (gvekken)

Pronunciation

• IPA^(key): /²kʋɛç.çən/, /²kʋɛk.kən/

Adjective

kvekken (masculine and feminine kvekken, neuter kvekke, definite singular and plural kvekne)

1. skittish

   Synonym: skvetten

   • 1990, Birger Røksund, Or gløymebokjo, page 26:

     han var visst ikkje kvekkjen

     I guess he wasn't skittish

Etymology 2

Pronunciation

• IPA^(key): /ˈkʋɛç.çən/, /ˈkʋɛk.kən/

Noun

kvekken m

1. definite singular of kvekk

References

• “kvekken” in The Nynorsk Dictionary.
• “kvekken”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
• “kvekken” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring